Trøttheten kan være vårdepresjon

Trøttheten kan være vårdepresjon

Er du trøtt, men sover mye? Føler du deg ekstra sugen på søtsaker.

Les mer

 Opplever du at ingenting er morsomt lenger? Mellom fem og ti prosent av befolkningen rammes hvert år av sesongavhengig depresjon (SAD), også kalt vår- og høstdepresjon. Kanskje du er blant disse?


Mye tyder på at sesongavhengig depresjon er sterkt knyttet til lys og mørke, og den forkommer derfor oftere i land langt fra ekvator, der døgnets lengde skifter i takt med årstidene. Jo lenger nord du reiser, desto mer vanlig er depresjonen.
Flere blir deprimerte på høsten når dagene blir kortere og mørkere, men mange rammes også om våren. At våren kan bringe med seg depresjoner kan komme av et stort press til å føle seg på topp når dagene blir lengre og lysere.


– Det er lett å tenke at «nå skal alt bli lettere, for snart er det sommer, og alle andre er jo så lykkelige», men for dem som har en depresjon fører presset om å være lykkelig til at kontrasten til de mørke tankene blir ennå større. Alle negative tanker som man har om seg selv, omverdenen og framtiden gjør at den indre dialogen blir enda mørkere, sier Edita Lemonnier, psykolog og kognitiv atferdsterapeut hos «Beteendeterapeuterna Stockholm». Edita vil likevel ikke sette på merkelapper som «vårdepresjon».


– Min innstilling er at jeg bedømmer om det er en depresjon eller ikke. Så jobber jeg med å behandle den på riktig måte. Det kan bli verre av å kalle den for vårdepresjon, og tenke at «jaha, nå har jeg en diagnose, så da kommer jeg vel til å bli deprimert hver vår?» Da blir det lett en selvoppfyllende profeti, og man føler seg som et offer for depresjonen i stedet for å tenke at dette er noe som jeg kan forandre og lære meg å håndtere.


Symptomer på vårdepresjon

Ved vårdepresjon, slik som ved andre depresjoner, er det vanlig å kjenne en stor trøtthet som ikke blir lindret uansett hvor mye du sover. Typiske symptomer er også nedstemthet, manglende interesse for å gjøre det man likte å gjøre tidligere, initiativløshet samt redusert evne til å oppleve glede. Suget etter sukker og andre karbohydrater øker, noe som gi vektøkning. Mange opplever også problemer som konsentrasjonsvansker, stress og redusert sexlyst. Arbeidsevnen reduseres i varierende grad. Mange som rammes av plagene som sesongavhengige depresjoner fører med seg, rapporterer også at de har nedsatt immunforsvar, noe som fører til at de oftere får infeksjoner og andre sykdommer.


Hvorfor rammes man av vårdepresjon?

Det finnes flere teorier rundt hvorfor mørket påvirker humøret vårt. En forklaring er at det har med produksjonen av stoffet melatonin som styrer døgnrytmen vår å gjøre. Melatonin er hjernens eget søvnmiddel, og det produseres om natten – eller når vi oppholder oss tilstrekkelig lenge i mørket. På dagtid avbrytes danningen av melatonin når en tilstrekkelig stor lysmengde når øyets netthinne.


En annen teori er at serotoninnivået vårt påvirker oss. Serotonin er en signalsubstans som hjelper til med å regulerer kroppens funksjoner, og sammen med melatonin påvirker serotonin  søvnsyklusen vår. Mens melatonin hjelper deg til å sovne, sørger serotonin for at du våkner opp og føler deg utsovet. Lavt serotoninnivå fører derfor til at du føler deg trøtt.

Nok en hypotese er at det er D-vitaminet, som vi i mørklagte Norden ofte har en mangel på vinterstid, som kan spille en viss rolle. Skiftet mellom vinterens mørke og den lyse våren påvirker oss også sterkt, og noen mener at vår biologiske klokke ikke henger helt med når dagene blir lengre og lysere. Hvor følsom man er for å bli vårdeprimert er arvelig, men livsstilen din kan også påvirke.


– Vi vet at når døgnet forandres så drastisk på våren, får 4 prosent av befolkningen søvnforstyrrelser. Han man da en tendens til depressive symptomer, forverres disse slik at man sover dårlig, sier Edita.


Søk hjelp mot vårdepresjonen din i tide

Problemet kan føles invalidiserende, også for de mildt rammede. Forskning viser at drøyt 15 prosent av befolkningen er oppmerksomme på symptomene, og dermed fungerer og presterer dårligere. For 3-5 prosent av de rammede blir symptomene så sterke at medisinering er nødvendig, men normalt har man symptomene bare i opp til en måned. En ukes tid med nedstemthet er ikke farlig, men er det så alvorlig at du ikke orker å stå opp av sengen, eller at du helt har mistet livsgnisten, bør du søke legehjelp. I følge Edita Lemmonier er profesjonell hjelp nødvendig for å kunne komme seg ut av den onde sirkelen.


– Det er tøft å bryte mønsteret på egen hånd. Ofte kreves hjelp i terapi for å se hvilke tanker og hvilken atferd man har som forsterker depresjonen, og hva som mangler for å få det bedre. Jeg tror på å jobbe forebyggende i terapi foran neste sesong, og å bli enige om å opprettholde et program for hvordan man skal takle livet framover. Hvis depresjonsperioden kommer tilbake, kan det komme av at man ikke har funnet riktig terapi og fått rett type verktøy for å bryte mønsteret, mener Edita.


Hjelp til atferdsaktivering

Innenfor kognintiv atferdsterapi (KAT) bruker man ved alle typer depresjonstilstander en behandlingsmetode som kalles atferdsaktivering.


– Når man er i en mer depressiv fase, er det lett å avlese følelsene sine hele tiden, og tenke at «nei, jeg er trøtt og energiløs, så jeg går ikke på den treningsøkten», til tross for at du vet at du blir bedre av å trene. Da hjelper vi til med å sette opp et skjema for når du skal gjøre ting som du vet gjør deg bedre, som å trene eller treffe venner. Så skal du gjennomføre aktivitetene i følge skjemaet, og først etterpå tillate deg selv å kjenne etter hvordan du føler deg. Som oftest har du det bedre da.

Målet er at pasienten skal holde fast ved de tingene som er godt for dem, og gjennom det få hjelp til å endre vaner og atferd.


– Holder du fast ved det som du vet er bra for deg, kommer du også til å føle deg bedre og finne flere ting som gir mening og glede i livet, sier Edita.



Sesongavhengig depresjon (SAD)

Diagnosen «sesongavhengig depresjon» (”Seasonal affective disorder” eller SAD) gis om depresjonsperioder hvor det minst to år på rad har vist seg at denne har en tydelig sammenheng med årstiden. Ofte bryter depresjonen ut i yngre voksenalder.


Slik motvirker du sesongavhengig depresjon

Grip dagen – Tilbring så mye tid som mulig utendørs i løpet av døgnets lyse timer, helst allerede tidlig på morgenen når effekten fra solen er som sterkest.

Beveg deg – Regelmessig mosjon tre ganger i uken hjelper mot depresjon. Helst ute i vårsolen, så klart.

Dropp drinken – Alkohol forsterker depresjoner, så reduser forbruket hvis du er i risikosonen for depresjon.

Skap rutiner – Faste rutiner for måltider og søvn gir hjelp til å unngå stress i hverdagen.

Oppsøk soltid – Mange selvmedisinerer seg med en feriereise til solrike strøk i løpet av vinterhalvåret, slik at de lader opp med sollys før depresjonene slår til. En lysterapilampe kan også hjelpe.


Tekst: Sofia Zetterman