Gå til innhold
Din handlekurv er tom

Din handlekurv er tom

  • Fri frakt for bestilling over kr 199,-
  • Rask leverering

Nok D-vitamin - livsviktig for helsa


D-vitaminmangel kan få langt større konsekvenser enn tidligere antatt. Hvor alvorlig er det derfor at stadig flere i Norden får konstatert lave D-vitaminnivåer? Vi har spurt en av verdens ledende forskere på området.

Sola – vår viktigste D-vitaminkilde 
Den beste løsningen for D-vitaminmangel er ikke så langt unna, for sammenhengen mellom sol og D-vitamin er uomtvistelig bevist, sier Johan Moan, professor emeritus og forsker ved OUS Radiumhospitalet og Fysisk Institutt ved UiO. Han forteller:
– I flere millioner år holdt menneskeheten til under ekvator og tilpasset seg den sterke solstrålingen der. Etter hvert vandret noen nordover, der solmangelen ble et problem. Dermed utviklet disse menneskene lys hud, som slipper inn mer sol enn mørk hud. På denne måten kunne vi sikre oss mer av det sunne D-vitaminet. Selv her i det kalde nord er sola hovedkilden til det livsviktige vitaminet. Hvis du soler deg ca. 10-15 minutter på hele kroppen to ganger i uka midt på dagen midtsommers, vil det føre vinternivået av D-vitamin opp til et sunt sommernivå, sier Moan. Denne solmengden tilsvarer tre-fire minutter med sommersol på hele kroppen, eller cirka 30 minutters daglig eksponering til ansikt, hender og underarmer. 
¬– Dette er mye mer enn «noen få minutter», slik det sies i norske opplysningskampanjer om «sunn soling», sier han. Moan mener det uansett kan være smart å trekke opp ermene og åpne jakkekraven så snart vi kan, slik at den nakne huden blir eksponert en liten stund, også uten solkrem.

Ikke for lite, ikke for mye sol
Moan ønsker ikke å bagatellisere kreftfaren ved overdreven soling, men påpeker at mange i Norden lider av mangel på D-vitaminer og derfor trenger sollys. Dette gjelder særlig folk med mørk hud. Derfor mener han at solarier kan benyttes, men i små doser: inntil 10 minutter, to ganger i uka i vinterhalvåret. Han presiserer viktighet av ikke å overdrive, siden risikoen for hudkreft øker ved solskader. 
– Vi må balansere nytte mot fare. Hever vi D-vitaminnivået, reduserer vi risikoen for mange andre former for kreft. Det er en overveldende litteratur som sier at D-vitaminer er kreftforebyggende, selv om skeptikere finnes, sier professor Moan. 

Lys helbreder hudkreft
I syv år var Johan Moan den eneste i landet som trodde at lys kan helbrede kreft. Folk lo av idéen. Nå har latteren stilnet.
– En spesialkrem smøres på huden, og etter tre timer belyses området med rødt lys. Kreftcellene dør, mens de friske cellene forblir friske. Huden ser like fin ut – uten et arr, forteller Moan. I dag kan utallige pasienter over hele verden takke nordmannens forskning for at de har blitt friske av hudkreft uten kirurgisk inngrep.

Forebygger og styrker hele kroppen
At D-vitaminet er svært viktig for oss er ikke noe nytt. Helt fra tidlig på 1900-tallet har man visst at D-vitamin motvirker rakitt hos barn, beinskjørhet og mangelsykdommer, men det er først de siste årene at forskere verden over har oppdaget en rekke nye oppsiktsvekkende helseeffekter med D-vitamin 
– I dag vet vi at D-vitaminet har innvirkning på mange andre sykdommer: hjerte- og karsykdommer, diabetes, leddgikt, MS og flere sykdommer knyttet til nervesystemet. På grunn av alt dette nye, skrives det vitenskapelige artikler i økende tempo. Selv for meg som jobber daglig med D-vitaminforskning, er det vanskelig å følge med, sier Moan.
Han forteller at rakitt nesten ble utryddet av tran/sol-kampanjene i 1920-årene, men at vi i dag opplever en økning av D-vitaminmangel, særlig blant innvandrere med mørk hud og de som av religiøse årsaker dekker seg til. At vi spiser mindre feit fisk, samt holder oss mer innendørs, kanskje i redsel for hudkreft, kan også være medvirkende, mener han. 

Hvor mye D-vitamin trenger vi?
Anbefalt daglig inntak i mange land ligger på 400–800 IE (internasjonale enheter, tilsvarer 10–20 mikrogram). Dette tilsvarer 2–4 teskjeer tran.
– For de fleste av oss er dette nok til å forhindre beinskjørhet, men for å motvirke andre beinsykdommer trengs større doser. Sterkt overvektige (BMI over 30) trenger også betydelig mer D-vitamin enn normalvektige ettersom vitaminet er fettløselig og lagres i fettvevet, sier Moan. Han påpeker at mennesker i risikogruppene absolutt bør ta D-vitaminkapsler med høy nok dose D-vitamin (20 mikrogram).

Et varsko til gravide og eldre
Også gravide må sørge for å få i seg nok D-vitamin, ifølge Johan Moan.
– Mange såkalte epigenetiske faktorer påvirkes av D-vitamin i fosterlivet. D-vitamin-nivået ser ut til å være særlig viktig under dannelsen av sentralnervesystemet. Mange forskere mener at gravide bør innta hele 4000 IE (100 mikrogram) pr. dag. Eldre har også et større behov for D-vitamin, da huden deres er tynnere og ikke lenger har mulighet for å danne vitaminet i like stor grad som før, samt at de kan ha et dårligere kosthold. Derfor bør eldre generelt ta D-vitaminkapsler, avslutter professor Moan.

 

Varen er lagt i handlekurven