Gå til innhold
Din handlekurv er tom

Din handlekurv er tom

  • Fri frakt over 499 kr
  • Rask leverering

Det store lille chiafrøet - har overlevd i tusenvis av år

Det store lille chiafrøet - har overlevd i tusenvis av år
Foto: Eva Hildén Smith

Det er evnen til å binde væske som er det lille chiafrøets storhet, bokstavelig talt. Et chiafrø kan svelle sju til tolv ganger sin egen vekt! Dessuten er frøet proppfullt av energirik næring!

Iuminnelige tider har chiafrøet hatt stor betydning for menneskene. Frøet er såkalt hydrofilt, eller ”vannelskende”, og nettopp kombinasjonen av volum og høy næringstetthet har gjort chiafrøet til en overlever.
Chiafrøet stammer fra en blåblomstret plante som tilhører mynteslekten. Det latinske navnet er Salvia hispanica, og planten vokser vilt i ørkenen og i lavtliggende fjellområder i Mexico, Guatemala og flere andre steder i Sør-Amerika.
Svarte, grå, beige og hvite – kjært frø kommer i mange nyanser. Det finnes nærmere hundre ulike varianter, som alle har det til felles at de er bittesmå og smaker omtrent det samme.

Medisinske egenskaper

Et så lite og lett frø er enkelt å frakte med seg, noe aztekere, maya- og inkaindianere har gjort i uminnelige tider. De har tygget chiafrø for å øke utholdenheten i strid og ved energikrevende forflytninger til fots. Frøet er også verdsatt for sine medisinske egenskaper, og et så verdifullt overlevelsesfrø er dessuten blitt brukt både som betalingsmiddel og i åndelige seremonier. Sistnevnte gjorde at de spanske erobrerne forbød chiafrøet i en periode. Selve ordet ”chia” betyr ”fet” eller ”oljete” på aztekernes språk.

Fett, protein og mineraler

I dag snakker kostholdseksperter om at dette er supermat som blant annet inneholder fett, protein og mineraler. En tredjedel av frøet består av essensielle fettsyrer, hvorav en stor del er linolensyre, den vegetabilske formen for omega-3. Omtrent en femtedel er protein, og i likhet med mange andre typer nøtter og frø, er chia et bra alternativ til animalsk protein i et vegetar- eller vegankosthold. Nesten halvparten av frøet består av karbohydrater, hvorav en stor del er vannløselige fibre, noe som skal være gunstig for tarmfunksjonen og for stabilisering av blodsukkeret. Chiafrø inneholder også viktige mineraler som magnesium, kalsium og sink.

Passar i både varme og kalde matretter

En viktig detalj er at de små frøene må tygges godt for at den viktigste næringen skal frigjøres. Chiafrøene har lite smak i seg selv. Det gjør dem kjedelige å spise som de er, men enkle å blande med andre ingredienser. De passer i både varme og kalde matretter, og blir særlig interessante når de blandes med vann, ettersom de utvikler en slags fyldig gelé.
Det er også mulig å bytte ut en del av melet med chiafrø når du baker, bare husk at frøene trenger mye vann for å komme til sin rett. Chiafrø kan også erstatte egg når du baker, i forholdet én spiseskje chiafrø og to spiseskjeer vann, altså dobbelt så mye vann. Ettersom denne geléblandingen overhodet ikke ser ut eller smaker som hønseegg, egner den seg ikke til omelett. Derimot er det verdt å prøve chiafrø i bakst.
Det mest populære er kanskje å blande chiafrø i frokostsmoothien, enten de er tørre eller bløtlagt kvelden i forveien. En blanding av frø og vann holder seg fint i en glassbeholder i kjøleskapet inntil to uker. I müsli kan du bruke chiafrø på samme måte som lin- og solsikkefrø. Du kan også bruke det i havregrøten eller lage en egen chiagrøt med for eksempel økologisk mandelmelk.

Chiafrøene som omtales i artikkelen er dyrket på en økologisk og bærekraftig måte. Ifølge European Food Safety Authority anbefales et maksimalt inntak på 15 gram chiafrø per dag.

Tekst Petra Dokken

Varen er lagt i handlekurven