Gå til innhold
Din handlekurv er tom

Din handlekurv er tom

  • Fri frakt for bestilling over kr 199,-
  • Rask leverering

Sola - heroin for huden!


Løfter du ansiktet mot himmelen så fort vårsola viser seg? Det er ikke rart. Solas velgjørende, men forræderiske stråling kan nemlig sammenliknes med heroin for huden, ifølge forskere. Slik håndterer du den.

TEKST LOVISA BERGSTRAND

Sola er selvmotsigende. Vi trenger den – samtidig er den skadelig. De siste årenes hudkreftalarm gjør at flere foretrekker skyggen, men mange kjenner seg også tiltrukket av sola som et rusmiddel. Det er en ganske god sammenlikning, forklarer Yael Adler, hudlege og forfatter av boka Huden (Norstedts).
Sollys øker nemlig serotoninnivået, et hormon som gjør oss lykkelige. Det kan forklare lengselen mot sola – og vinterdepresjoner på grunn av mangel på sollys.
– Jakten på solbrun hud får solelskerne til å søke seg ut i sola eller inn på nærmeste solarium. Vi antar at denne sulten delvis kan forklares av produksjon av lykkehormonet serotonin. Forskerne har dessuten funnet et ekte ”avhengighetshormon” som utsondres i huden ved soling: betaendorfin, som fungerer som et heroinliknende opiat. Det er avhengighetsskapende og smertelindrende, sier Yael Adler. 
Forskerne spekulerer på om solhungeren fra naturens side er en måte å sørge for at menneskene får tilstrekkelige mengder av det viktige vitaminet som dannes i huden ved UV-stråling: vitamin D.

Men det er nok med et kvarter om dagen i sommerhalvåret for at en lyshudet person med shorts og t-skjorte skal få tilstrekkelige mengder med D-vitamin. Mørkhudede trenger mer. 
Samtidig forårsaker sola skader i huden. Sola bryter ned DNA, skaper uønsket tilvekst av celler og forårsaker betennelser. Veier vi risikoen mot fordelene, bør vi heller spise D-vitamin som kosttilskudd enn å utsette oss for mye sol, ifølge hudlege Maria Brolin.
I sola gjelder det å beskytte seg. Solkrem med høy SPF er særlig viktig på våren og forsommeren, før huden har utviklet sin egen evne til beskyttelse. Og UV-stråling kan forårsake skade selv når den er bak skyene. 
 
Det finnes to typer solbeskyttelsesfilter: fysiske og kjemiske. Fysiske filter, som titanoxid og zinkoxid, reflekterer bort strålingen fra hudoverflaten. De er vanlige i produkter med naturlig solbeskyttelse. Kjemiske filter virker ved at UV-strålene absorberes lenger ned i hudlagene, der de omdannes til varme. Det finnes to typer kjemiske filter: naturlig filter med utgangspunkt i kull, som klassifiseres som organisk. De aller fleste kjemiske filter er likevel syntetiske, og har en potensiell negativ påvirkning på kropp og miljø.
– Syntetisk kjemisk beskyttelse mistenkes å forårsake allergiske reaksjoner og produsere frie radikaler som gjør at huden eldes. De inneholder dessuten ofte mineraloljer eller parabener, noe Life har valgt å unngå, sier Anna-Karin Karvonen, produktsjef i Life.
    Mange tror at fysiske filter etterlater en hvit hinne på huden, sier Anna-Karin Karvonen.
– Slik er det ikke lenger. De er riktignok litt hvitere, men solkremene har utviklet seg enormt. Råvarene er bedre og består av mindre partikler enn før. De vises ikke på huden, men beskytter like bra, forteller hun. 

Huden kan også hjelpes til å beskytte seg mot solas skadelige stråler innenfra. Brunfargen er hudens egen måte å beskytte seg mot UV-stråler. Stoffer som bidrar til brunfarge, som karotenoider, styrker derfor utviklingen av ”naturlig beskyttelse”.
– Karotenoider er pigmenter som finnes i for eksempel gulrot og spirulina, og som kroppen kan produsere A-vitamin av, som igjen bidrar til å opprettholde normal hud og dermed blant annet forhindre solas aldrende effekt, sier hun.
– Karotenoider kan også lagres i underhuden og gi en grunnfarge til brunfargen. På den måten blir brunfargen jevnere og holder lenger. Men det du spiser kan ikke helt erstatte solkrem. 
– Ikke juks med solkremen. Sørg alltid for å ha en flaske innen rekkevidde – og bruk den!

 

Varen er lagt i handlekurven