Gå til innhold
Din handlekurv er tom

Din handlekurv er tom

  • Fri frakt for bestilling over kr 199,-
  • Rask leverering

Slik blir du en smartere «deltidsveggis»


Mange av oss planlegger å redusere kjøttinntaket det kommende året. Med nye alarmerende rapporter om klima- og helserisikoene med rødt kjøtt, er det flere og flere som velger å bli flexitarianere – det vil si vegetarianer på deltid.

I Sverige viser en fersk undersøkelse at den siste tidens kjøttdebatt har gjort noe med svenskers innstilling til eget kjøttforbruk. Allerede spiser mer enn hver tredje svenske vegetarmat en eller flere ganger i uken – og flere er villige til å prøve. Over en femtedel oppgir at de vil redusere kjøttinntaket sitt den nærmeste tiden. Uten å ha sammenlignbare tall, har trolig kjøttdebatten også fått oss nordmenn til å tenke over vårt eget kjøttforbruk.

Den som lever lengst spiser lite kjøtt

Det den siste tidens forskning viser, er altså at et moderat kjøttinntak er det mest helsebringende. De som har studert områdene i verden der folk lever lengst, såkalte blå soner, har funnet en fellesnevner i et begrenset kjøttinntak. I noen områder spiser man nesten helt vegetarisk, mens det i de øvrige spises betydelig mindre kjøtt enn hva vi gjør her. Folk der spiser ikke kjøtt hver dag og ikke til hvert måltid. Felles for de blå sonene er også at det sjeldent spises prosessert mat og halvfabrikata, men at folk lager mat fra grunnen av.

Vi spiser mer kjøtt enn anbefalt

World Cancer Research Fund og WHO, Verdens helseorganisasjon, gikk for flere år siden ut med retningslinjer for å redusere kjøttforbruket. I følge de nordiske ernæringsanbefalingene (NNR) bør vi ikke spise mer enn 500 gram i uken. Nylig kom WHO med ytterligere en advarsel mot kjøtt som er bearbeidet, for eksempel pølser, bacon og skinkepålegg samt hvilken helserisiko store inntak kan medføre. I Norge spiser vi, i følge statistikk fra NNR, godt over det som er anbefalt inntak. Siden 1999 har det økt med 20 prosent, men ser vi nå at trenden er på vei til å snu?

Klimaargumenter mot å spise kjøtt

I dag vet de fleste at kjøttproduksjon er en fare for miljøet. For å produsere ett kilo svinekjøtt til menneskemat går det med ca. syv kilo fôr. Energien som finnes i fôret forsvinner gjennom dyrenes forbrenningsprosess i stedet for direkte å kunne nyttegjøres av oss. At kjøttproduksjonen forårsaker så enorme klimautslipp henger nesten utelukkende sammen med dyrking og oppdrett . Når jorda dyrkes, avgis klimagasser. I tillegg til dette promper og raper drøvtyggende dyr metangass, som er en kraftig klimagass. Selv jordbruksarealet der dyrkingen skjer spiller inn, siden ny jordbruksmark ofte skapes ved å hugge ned regnskog og annen skog. Dette frigjør store mengder karbondioksid. Transport og emballasje av mat står for en mindre del av klimaregnskapet.

Ikke forby – men spis kjøtt med måte

Å spise sunt, og samtidig bærekraftig for miljøet, behøver ikke å bety at man må kutte ut kjøtt helt fra kostholdet. I stedet kan vi redusere inntaket, bli mer bevisste og velge type kjøtt med større omsorg.

– Maten som er god for helsen går i de fleste tilfeller hånd i hånd med de valgene som er gode for miljøet. Man må altså ikke velge det ene eller det andre, sier Åsa Brugård Konde, ernæringsfysiolog hos Livsmedelsverket i Sverige, som tilsvarer Helsedirektoratet.

Mat fra planteriket har generelt de aller laveste klimautslippene. Ved å spise mindre kjøtt og velge klimasmart kjøtt, kan hver enkelt av oss redusere utslippene med en betydelig andel.

Hvordan får jeg i meg den næringen jeg trenger?

Mange er redde for ikke å få i seg tilstrekkelig med protein når de slutter å spise kjøtt, men faktum er at nesten alle får i seg mer protein enn det vi trenger, ettersom protein finnes i nesten all mat, i større eller mindre mengder.

Kjøtt, fisk, kylling, egg og melkeprodukter har hva vi pleier å kalle god proteinkvalitet, siden de inneholder en god blanding av alle de essensielle aminosyrene. De beste proteinkildene fra planteriket finnes blant annet i korn og belgvekster, som erter, bønner og linser.

Næringsstoffer en vegetarianer må kjenne til

Spiser du variert og vegetarisk et par-tre ganger i uken, trenger du ikke å bekymre deg for underernæring, men en vegetarianer eller veganer kan likevel ha behov for å kontrollere at de får i seg tilstrekkelig med B12, D-vitamin, jern, sink og selen. En veganer kan også måtte øke inntaket av kalsium.

Varen er lagt i handlekurven