Gå til innhold
Din handlekurv er tom

Din handlekurv er tom

  • Fri frakt over 499 kr
  • Rask leverering

Nytt lys på D-vitamin


At D-vitamin har flere viktige funksjoner i kroppen blir stadig tydeligere. Samtidig blir det konstatert at flere og flere i de nordiske landene har lave D-vitaminnivåer. Hva innebærer dette? Vi spurte en av verdens ledende forskere på området.

Den beste løsningen for D-vitaminmangel er ikke så langt unna, for sammenhengen mellom sol og D-vitamin er uomtvistelig bevist, sier Johan Moan, professor emeritus og forsker ved OUS Radiumhospitalet og Fysisk Institutt ved UiO. Han forteller:
– I flere millioner år holdt menneskeheten til under ekvator og tilpasset seg den sterke solstrålingen der. Etter hvert vandret noen nordover, der solmangelen ble et problem. Dermed utviklet disse menneskene lys hud, som slipper inn mer sol enn mørk hud. På denne måten kunne vi sikre oss mer av det sunne D-vitaminet.
Selv her i det kalde nord er sola hovedkilden til det livsviktige vitaminet.
 

Sola – vår viktigste D-vitaminkilde

– Hvis du soler deg ca. 10-15 minutter på hele kroppen to ganger i uka midt på dagen midtsommers, vil det føre vinternivået av D-vitamin opp til et sunt sommernivå, sier Moan. Denne solmengden tilsvarer tre-fire minutter med sommersol på hele kroppen, eller cirka 30 minutters daglig eksponering til ansikt, hender og underarmer. 
¬– Dette er mye mer enn «noen få minutter», slik det sies i norske opplysningskampanjer om «sunn soling», sier han. Moan mener det uansett kan være smart å trekke opp ermene og åpne jakkekraven så snart vi kan, slik at den nakne huden blir eksponert en liten stund, også uten solkrem.
 

Ikke for lite, ikke for mye sol

Moan ønsker ikke å bagatellisere kreftfaren ved overdreven soling, men påpeker at mange i Norden lider av mangel på D-vitaminer og derfor trenger sollys. Dette gjelder særlig folk med mørk hud. Derfor mener han at solarier kan benyttes, men i små doser: inntil 10 minutter, to ganger i uka i vinterhalvåret. Han presiserer viktighet av ikke å overdrive, siden risikoen for hudkreft øker ved solskader. 
– Vi må balansere nytte mot fare, sier professor Moan. 
Statens Strålevern holder likevel fast på at soling i solarium ikke er en god metode for å få D-vitamin, siden solariene gir en høyere andel UVA-stråling enn den naturlige sola. UVA-stråling er en type UV-stråling som ikke bidrar til D-vitaminproduksjonen. Derimot øker den risikoen for hudkreft.


Forskning på D-vitamin

At D-vitamin er viktig for oss er ikke noe nytt, men det er først de senere år at forskere over hele verden har oppdaget en rekke oppsiktsvekkende koblinger mellom D-vitamin og helsa.
– På grunn av alt dette nye, skrives det vitenskapelige artikler i økende tempo. Selv for meg som jobber daglig med D-vitaminforskning er det vanskelig å følge med, sier Moan.


Hvor mye D-vitamin trenger vi?

Det er først og fremst i vinterhalvåret at behovet for D-vitamin gjennom maten øker.
Anbefalt daglig inntak i mange land ligger på 400–800 IE (internasjonale enheter, tilsvarer 10–20 mikrogram). Dette tilsvarer 2–4 teskjeer tran.
– Sterkt overvektige (BMI over 30) trenger også betydelig mer D-vitamin enn normalvektige ettersom vitaminet er fettløselig og lagres i fettvevet, sier Moan.
Også gravide kvinner og eldre bør sørge for å få i seg tilstrekkelig med D-vitamin.
– Eldre har et større behov for D-vitamin, da huden deres er tynnere og ikke lenger har mulighet for å danne vitaminet i like stor grad som før, samt at de kan ha et dårligere kosthold. Derfor bør eldre generelt ta D-vitaminkapsler, avslutter professor Moan.


Tekst: Lena Roer

Varen er lagt i handlekurven